Kunstløp utføres på en bane dekket av is, der utøveren har skøyter på beina. Kunstløp utføres ofte akkompagnert av musikk, og det kan enten være en utøver, et par eller grupper. Disse både hopper, utfører piruetter og andre øvelser på isen. Det arrangeres internasjonale konkurranser i kunstløp, som EM og VM. Idretten er også en av de offisielle grenene i vinter-OL. Her konkurreres det i en individuell gen, parløp og isdans. Det er «International Skating Union» som har jobben med å regulere dømmingen i de internasjonale konkurransene.
Vakkert å se på
Det er mange som synes at denne idretten er vakker å se på. Det er noe eget med utøvere som flyr over isen og gjør helt utrolige ting med skøyter på beina. Etter store konkurranser er det gjerne en såkalt oppvisningsgalla, der de beste utøverne viser frem sine ferdigheter til publikum. Dette er noe som definitivt er verdt å få med seg.
Isdans og kunstløp er ikke helt det samme. Kunstløp er navnet på idretten, mens isdans er en av disiplinene. Isdans kan minne om parløp, men reglene er litt annerledes og det er mer rytme. De høye hoppene og kastene hører hjemme i parløp. Idretten har en litt annen vri også, sett i forhold til andre idretter. I kunstløp refererer uttrykket profesjonell ikke til en som konkurrerer. En profesjonell kunstløper er en som ikke lenger har konkurranserett, og av den grunn bare deltar i ulike show. I denne gruppen finner du derfor alt fra verdensmestre til de som aldri har konkurrert før.
Kunstløpskøytene
Skøytene som utøverne bruker er utstyrt med pigger foran på bladet. Disse brukes når utøveren skal hoppe. Det er ikke lov å bruke piggene når man skal få fart på skøytene eller lage en piruett. Selve skøyten, eller jernet, festes i støvelen med skruer. Disse skøytene er ofte tilpasset til utøveren og det er profesjonelle fagfolk som sliper disse skøytene. Slikt overlates ikke til tilfeldighetene.
Skøytene er laget slik at de har to ulike skjær. De kalles henholdsvis innerskjær og ytterskjær. Eliteutøverne går ikke på begge skjær samtidig, det gir faktisk en lav poengsum under konkurranser fordi det da anses at man ikke er spesielt god til å gå på skøyter. For å få høy fart og god glid uten at det ser ut som om man jobber for brukes skjærene på en svært effektiv måte.
Isdanserne har kortere skøyter, slik at de kan bruke føttene på en annen måte samt komme nærmere innpå partneren sin. De har heller ikke pigger. Støvelen som jernet sitter på er stiv. Dette er fordi ankelen skal være stabil slik at skader unngås. Støvelen er også ofte håndlaget av ekte skinn.
De ulike disiplinene
Den første disiplinen er den individuelle. Der er det en disiplin for kvinner og en for menn. Programmene består gjerne av et kortprogram og et friløp. Her er det både piruetter og hopp. Noen av elementene i denne disiplinen er også obligatoriske. Utøverne får poeng.
Parløp består av en mann og en kvinne. Her inngår gjerne de samme elementene som ellers, men nå skal de gjøres sammen. I tillegg finnes det noen parspesifikke elementer, som kast, løft, parpiruetter og dødsspiraler. Konkurransen består også her av et kortprogram og et friløp.
I isdans, som består av en mann og en kvinne, fokuseres det på trinn som passer til musikken det danses til. Paret må ikke være lengre fra hverandre under oppvisningen enn to armlengder. I synchro er det hele åtte til tjue utøvere som er på lag. Dette kan være både menn og kvinner. Presisjoner og timing er viktige elementer her. I en lagkonkurranse er det deltakerne fra individuell konkurranse for menn og kvinner samt parløp og isdans konkurrerer og samler poeng til laget sitt.